3 mois à Montréal; comment ça va?

Lokal tid; 22:17

Jeg har så mye på hjertet, så utrolig mye jeg vil si, men av og til så strekker ikke ordforrådet til. Jeg har prøvd å beskrive best mulig hvordan disse tre månedene har vært. 

Det har gått tre måneder. Tre måneder uten en mamma og pappa, uten bestevenner og uten kompetansen til å uttrykke seg 100 % Hvem hadde trodd at det skulle  fort, men likevel  sakte?

Det var en lykkelig uvitende Johanna som for tre måneder siden forlot norsk jord, til fordel for et år jeg håpet jeg sent ville glemme. De første dagene var spennende; alt var nytt og alt skulle utforskes. Jeg kunne ikke tro at jeg skulle bo her, dette var mitt nye hjem. Men mye har skjedd siden da. Mye. Ikke hadde jeg sett for meg at bare tre måneder skulle forandre meg så mye som jeg føler de har gjort. På denne tiden har jeg hatt mye tid til å reflektere, tenke og drømme. Både på hva jeg hadde før, hva jeg har nå og hva jeg kommer til å ha. Hva er det hun snakker om? tenker sikkert mange nå, men jeg skal prøve å forklare.
Utveksling dere, det er ikke bare en dans på roser, noe jeg garanterer at også andre i min situasjon kan understreke. Det er den aller største berg-og-dalbanen du noen gang kommer til å være med på. Du kommer til å ha utrolig mange oppturer, fine stunder og fantastiske minner. Samtidig kommer du til å være så langt nede som du tror du aldri har vært før og lurer på hvordan i alle dager dette skal gå. Følelsesregisteret ditt kommer til å utvide seg og gi deg tilgang på følelser du ikke en gang trodde fantes. I det ene øyeblikket smiler livet, i det andre kan det oppleves som et helvette. Du vil hjem, men samtidig ikke. Du er ikke ferdig helt ennå.

tumblr_nxktlzTEOE1tx9kqyo1_540

To stay​ in the same place​ is to exist. But to travel is to live.

Jeg har forandret synet på livet mitt, kort fortalt. Jeg har forandret min holdning til andre, voksene og unge, og lært å sette ting i perspektiv. Jeg har lært at absolutt ingenting skal tas for gitt, men heller bli sett på med takknemlighet. Og jeg har lært at man må sette mye mer pris på ting enn man vanligvis gjør. Bare det å få en god klem av mamma når hun kommer hjem fra jobb, eller ha de typiske norske fredagskveldene med taco og norske talenter, kommer til å bety så utrolig mye mer nå enn det gjorde for tre måneder siden.

Det har vært noen utfordrende måneder, men de har gjort meg sterkere på mange vis. Ikke bare har jeg åpnet en dør til et nytt språk, men også til mange nye vennskap og minner. Men jeg føler meg ikke ferdig helt ennå, og jeg er glad for at jeg fortsatt har litt over 7 måneder igjen på å fullføre et år som alltid kommer til å bety noe spesielt for meg. Det kommer alltid til å være før og etter utvekslingsåret mitt fra nå av. Og det er jeg glad for, for det er det skillet og den utviklingen som gjør alt så utrolig verdt det.

Tusen takk til mamma og pappa som har gitt meg sjangsen til å gjøre dette. Takk til min vakre lillesøster som jeg aldri har satt stor nok pris på. Takk til mine fantastiske venner som enda ikke har glemt meg. Vi sees snart, alle sammen ❤ 

Reklamer

2 kommentarer om “3 mois à Montréal; comment ça va?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s